Anne Løkka er den første sunnmøringen som stiller i NM i poledance. Hun trener seks dager i uka, samtidig som hun balanserer fulltidsjobb og deltidsjobb. Hun skal også ha en eksamen en måned etter norgesmesterskapet. Med seg til Oslo og Norgesmesterskapet skal hun ha sin datter på sju år.
Hun er eneste deltaker i år mellom Trondheim og Bergen, og planen var å stille i amatørklassen. På grunn av at hun har instruert litt på Poledancing Ålesund fikk hun ikke lov til det, og må opp til klassen artistic semipro. De andre som stiller i den klassen har noen å lene seg på, og har egne treninger til NM. Hun er helt alene fra regionen. En liten periode vurderte hun å trekke seg.
Lære verdier
Det å stille i semipro er utenfor komfortsonen, og hun kjente på prestasjonspresset. Men samtidig så tenkte hun på sin datter. Hun ønsker å lære henne at man ikke alltid trenger å være best. Hun vil bevise henne at det er mulig at det går fint selv om man ikke vinner eller er den beste.
– Jeg tenkte at dette kan være en fin mulighet for henne å se at man ikke alltid må være den beste. Hun spurte meg også om jeg var redd, for noen uker siden. Jeg lurte litt på hva jeg skulle svare, men sa til henne at jeg var redd, for en dag kommer den harde realiteten og tar henne. Det er viktig at hun vet at vi har mange følelser. Hun sa at jeg ikke trengte å være med om jeg var redd. Da hadde vi en fin prat om det, forklarer Anne.
Datteren er noen ganger med i studio, og er veldig glad i musikk og dans. Nå gleder hun seg til å være med mammaen på NM i Oslo.
– Hun gleder seg veldig, og driver å teller ned dager. Hun snakker mye om det. Vi tar det som en koselig tur for oss to. Vi får lov å ha en person med oss backstage, som skal hjelpe til med sminke og slikt. De fleste andre tar med seg andre som driver med poledance eller en make-up-artist. Jeg synes det er fint å ta henne med, både fordi hun liker musikk og glitter, men også slik at hun kan føle seg som en del av et større samfunn, sier Anne.
Kamp om menneskelighet
De fleste mennesker har vært i gjennom perioder som er vanskelige. I klassen Anne stiller i, skal man ha en rød tråd mellom musikken man bruker og dansen man fremfører. Anne har valgt å vise fram det å være menneskelig.
– Jeg starter med å gå inn og snakke i telefonen. På ene siden av ansiktet skal jeg være sminket og velstelt, mens på andre siden skal det handle om noe helt annet. Nummeret skal vise fram en side om det å være menneskelig. Det er en kamp mellom det å være alt og klare alt, kontra det å være menneskelig. Det er noe jeg tror mange kjenner seg igjen i, mener hun.
Poledance egen gren i OL
Det gleder henne å se utviklingen sporten Poledance har i samfunnet. Poledance ble i fjor høst vedtatt til å være en egen gren i OL, og dermed blir vi for første gang å kunne se Poledance under OL i 2020. De færreste vet hva poledancing egentlig er, og det er mye fordommer.
– Det har gått litt bort fra dette fokuset på kropp. Her hos oss blir alle behandlet likt. Det gleder meg å se hvilke endringer som skjer med selvfølelsen og selvtilliten til de som kommer hit på kurs. Det går mye på hvordan de oppfatter seg selv og hva de er komfortabel med. Dette skal være et trygt miljø, og det har vi mye fokus på, sier hun. Hun synes det er givende å gi noen noe. Det at folk føler seg bedre med seg selv er viktig for henne.
Svært få skjønner innsatsen som legger bak en som driver med poledance, og de fleste vil nok få seg en realitycheck første gang de prøver det.
– Hvis man er i tvil på om man vil prøve, så anbefaler jeg å prøve. Vi er en stor familie, og har plass til flere. Man trenger ikke å slanke seg eller trene styrke først. Det er noe vi ønsker å være med på og hjelpe til med. Det er ikke noe minimumskrav på hvem som kan være med. Det er ikke så nøye om man har mammakroppen, har trent Fitness i 20 år eller har noe midt i mellom, sier Anne. Den neste uken går til trening, for allerede neste helg representerer hun Sunnmøre i Ålesund i en av de tøffeste sportene.
