Hun slipper ny single og skifter samtidig navn.

Annonse[pro_ad_display_adzone id="4935"]

Hun knirket, støyet, bråkte og viklet seg rundt nervetrådene slik at hårene på armen sto rett opp. Det var hennes første Bylarm, en i anmelderkorpset skrev at hun hadde en «guddommelig kontroll over stemmen», en annen at hun «lirte av seg både fryktløse låtstrukturer og frekke kommentarer», og Dagbladet, med flere, skjenket henne terningkast 6;

«Hilde Marie Kjersem presenterer grensesprengende anti-pop med en smartness og nerve som bør treffe de fleste mennesker med sjelelivet inntakt, midt i mage- og/eller hjerteregionen.”

Ny single

Ny singel kommer allerede 9. mai. «Like a Drumbeat». OG den første arrangøren i Norge som får Marie Munroe på plakaten, er altså Norwegian Wood, lørdag 14 juni – like før John Mayer går på scenen. -En utrolig staselig spot, syns Marie Munroe.

Et helt album er selvsagt også på trappene.

Den nye plata kommer til høsten, og rapporteres å være «eksepsjonelt lovende».

Allerede innspilte spor har fått plateselskapsfolk i Warner såvel som konsert- og festivalarrangører i inn- og utland enormt begeistret og ytterligere forventningsfulle.

Hun dro til Nice, Frankrike, like etter siste turnédag for forrige plate, i mai i fjor. Hun lånte en leilighet, hadde et lite keyboard der, og skrev seg ut av ting.

– Jeg har alltid vært der at jeg tar opp ting når jeg skriver ting, forteller hun.

Nytt artistnavn

Nå er artisten på vei inn i en ny gylden fase av karrieren, skriver radioludo.no. I tida framover vil Kjersem ikle seg et flunkende nytt artistnavn; Marie Munroe.

-Det var jo veldig tradisjon i jazz-bransjen å ha sitt eget navn og det var kanskje litt jantete å ta et artistnavn en gang i tida. Dessuten leste jeg at indianere, når de er ferdig med noe, når de skal inn i noe nytt, skifter navn.

Det er egentlig noe jeg har tenkt på en stund, og som jeg godt kunne ha gjort for tre år siden. Den gang mente enkelte at jeg ikke måtte finne på å bytte navn nå som navnet mitt var så godt innarbeidet. På mange måter er navnet greit kjent blant de som bryr seg, men jeg har opplevd at folk ikke får med seg navnet, eller blander med Heidi Marie’er eller Hilde Loiuse’er.

Hun analyserte videre: «Jeg blir ikke kvitt jazz-stempelet, det vil alltid være knyttet til mitt navn, og det er i tillegg veldig vanskelig å få ut av Norge. Og dessuten; syns jeg igrunn det låter noe traust».

-Jeg har hørt fra fiffen i Oslo, blant kred-klanen, at det beste og kuleste helt klart er et enkelt og tøft navn som Feist eller Glasser, men jeg vet ikke om jeg gidder å følge de reglene der. Jeg ville gjerne at det skulle være litt personlig, ha noe med meg å gjøre -som en forlengelse av meg selv og ikke bare som et prosjektnavn eller et bandnavn som klinger kult.

Og så begynte tankene å svirre rundt Munroe. Farfaren hennes het Munroe Kjersem, han drev Munroe Konditori i Ålesund, Hilde Marie vokste opp rett over gata for det store huset som var påmalt M U N R O E over hele fassaden. Videre heter broren hennes John Munroe, og søskenbarnet Anders Munroe, og hun hadde alltid vært misunnelig på det navnet og skulle i ny og ne ønske at hun kunne hete det selv.

-Jeg søkte også om å få det som mellomnavn, så jeg kunne ha det som et slektsnavn etterhvert for å gi det til mine barn. Men søknaden ble avvist fordi jeg er jente, og fordi jeg ikke kan ta et navn som er registrert i Norge som «et fornavn til herre». Men jeg har søkt igjen, jeg har funnet en paragraf som kan gi meg medhold, ler hun.

Hun vaklet en stund mellom Marie Munroe og bare Munroe, det siste følte hun som noe kjølig og upersonlig, som om det like gjerne kunne vært et bandnavn, og så ga det henne litt for sterke rockeassosiasjoner.

-Fiffen syns jo selvsagt at det bare skulle være Munroe. Enkelt, kult, kjølig. Men så har jeg aldri følt meg helt hjemme i en sånn trend-tankegang. Og jeg tenkte at navnet skal leve med meg lenge etterpå også. Jeg vil at det skal være tydelig og klart, og gi en slags dimensjon til musikken. Jeg føler selv at det bor så enormt mye personlighet i artistnavn til artister jeg elsker, som Johnny Cash, Annie Lennox, Kate Bush, David Bowie.

Uten sammenlikning forøvrig, vil jeg gjerne at lytterne skal knytte seg til meg, jeg har lyst å invitere dem inn, hjelpe dem å huske meg, og slik sett føles to navn mer personlig. Og Marie er jo meg, det er mitt barnenavn.

Og så låter det jo fint attpåtil, er folk skjønt enig om.

-Og det er et annet navn enn det jeg sover, spiser, dusjer og går på do med. Det er noe befriende å plassere musikken og det jeg lager, under artisten Marie Munroe.

Annonse[pro_ad_display_adzone id="4936"]