Kreativ sunnmøring vil selge springvann fra Geiranger.
Sigurd Skogeng fra Ålesund starter nå produksjon og salg av flaskevann fra Geiranger under navnet Geirangervann.
Gammel idè
Han forteller at ideen om å selge vann frå verdensarvbygda kom for åtte år siden da han stoppet i Geiranger for å raste.
– Jeg gikk mange år og tygde og gnagde på ideen før den ble satt ut i livet. Til nå har jeg brukt alle private midler jeg har for å kjøpe nødvendig utstyr.
Hemmelig kilde
Skogeng gjør et forsøk på å mystifisere vannkilden gjennom nettsiden.
«Geiranger ligger lengst inn i ei lang fjordarm mellom høye fjell og det kan av den grunn være vanskelig for oss å komme oss til Geiranger på vinterstid for å få tak i vår råvare, grunnet snøskred og stengte veier som fører til at bygden er tidvis isolert vinterstid. Vi håper på forståelse for dette.»
Men Skogeng vil ikke fortelle noe om hvilken kilde han henter vannet fra.
Men har ikke forbrukerne rett til å vite hvor vannet de kjøper kommer fra, hvilken kilde og hvordan det er produsert?
– Det er tre ulike kategorier vann og man skiller mellom kildevann, naturlig mineralvann og flaskevann, Geirangervann har altså som eneste krav at det er fra Geiranger all den tid det selges som flaskevann, svarer Skogeng.
Men en telefon til Mattilsynet avklarer dette.
Fullt lovlig å selge springvann
– Dette er vanlig springvann som er tappet på flaske etter at det har blir sterilisert med uv-belysning.
Det er fullt tillatt å omsette vann fra vannverk og betegne dette som drikkevann dersom det ikke tilsettes noe utover den ordinære vannbehandlingen som gjøres i vannbehandlingsanlegget. Det opplyser Asbjørn Vågsholm i Mattilsynet
Mattilsynet er kjent med prosjektet og har gitt Sisko veiledning helt siden Skogeng tok kontakt i januar.
Men i Stranda kommune stiller spørsmålstegn ved prosjektet.
Undrende i Stranda
Hverken ordfører eller rådmann i Stranda er kjent med produktet Geirangervann.
– Vi har ikke blitt kontaktet av Skogeng og stiller oss litt undrende til Geirangervann.
Det er ikke slik at vi er motstander av ideen, men tror det blir en lang vei å gå for å få omsetning på dette produktet, sier Stranda-ordfører Jan Ove Tryggestad.
Når han får høre om den «hemmelige» kilden, ler han godt.
– Ha, ha, ha. Fantastisk, det er lov å prøve seg her i livet.
Tryggestad er derimot mer skeptisk til bruken av Unescos Verdensarv i markedsføringen av produktet.
– Så lenge jeg ikke bruker Unescos logo, er ikke dette noe problem, sier Skogeng. Som forteller at han har gjort grundige undersøkelser rundt dette.
Nå får vi bare håpe på skikkelig med regnbyger i Geiranger, så tilgangen på vann holder seg, ler Skogeng.
Eksotisk vann
– Jeg håper jo at det kan bli et levebrød på sikt, sier han. Målet er å spre ordet i første omgang, via jungeltelegraf , venner og sosiale medier.
Potensielle kunder regner han med først og fremst er storforbrukere innen næringslivet som skal imponere kunder og bedrifter som tar imot turister, slik som båter, hurtigruta og ulike hotell i regionen.
– Jeg håper at større kunder som Hurtigruten og skipsverftene vil se på dette som noe spesielt og litt eksotisk for sine kunder og forbindelser. Det koster jo ikke mer enn annet flaskevann i butikken.
Prisen for en halvlitersflaske i butikken ville ha vært 17 kroner om den skulle selges der.
Vil kontrollere
– Vi fikk et tips om at markedsføringen er i gang og vil vi ta kontakt med Skogeng før jul for å få vite mer om hvordan produktet markedsføres og merkes.
I tillegg vil vi pålegge rapporteringsplikt i forhold til å sende inn prøver av vannet til analyse, opplyser Mattilsynet.
